Min historie er en veldig merkelig en, men den er helt sann. Soverommet mitt har to senger i det. Når du går inn døren finner du min seng på venstre side. Over min seng er et lite, rundt vindu og ved siden av sengen min (som er opp mot en vegg) er det et annet vindu.
En natt, da jeg var i en veldig dyp søvn kunne jeg plutselig føle at noe annet på rommet mitt var der sammen med meg. Jeg satt meg opp og snudde meg og hadde ansiktet vendt mot mitt runde vindu. Og der, sittende på vindus karmen ,var en liten «ting». Den var omtrent like høy som en hånd når den sto opp hadde små klør som hender og føtter og små hoggtenner. Hodet var som en liten pixie eller noe – veldig vanskelig å beskrive. Det hadde en grålig-brun grå farge og var dekket i pels. Det hadde lysende øyne og skarpe hoggtenner. Jeg var livredd. Vi satt der overfor hverandre i ca et minutt, så ga den meg det mest onde smilet jeg noen gang har kommet over i alle mine 23 år, før den kjørte sin lille klo over min vinduskarmen og sa med en gledelig ondskapsfull stemme «26» og deretter hoppet den ut mitt åpne vindu. Når det hadde hoppet ut, hadde det forsvunnet. Jeg har aldri sett det igjen siden og aldri vil jeg se det igjen heller. Det er fortsatt en ripe på min vinduskarmen som er 2cm lang…
Den verste delen av denne historien er at min bestemor døde den 26. oktober. Den lille tingen hadde sagt «26» til meg. Var det en forutsigelse eller noe mer?
Chaizuka
Mord og Mysterier 
Si din mening