Hva skjedde med de 5 Sodder barna?

På julaften i 1945 i Fayetteville, West Virginia, hadde George og Jennie Sodder feiret jula med ni av sine ti barn. Deres sønn, Joe, var i hæren.George gikk først til sengs på kvelden, kort tid etter gikk også hans sønner John (23) og George Jr. (16) til sengs. Når Jennie besluttet at det var tid for resten av barna å gå til sengs, bønnfalte de henne om å få lov å leke litt lenger med lekene som de hadde fått av sin eldre søster, Marian (17). Barna lovet henne at de ville gjøre sine plikter før sengetid, Jennie ble enige om å la dem fortsette å spille og tok deretter sitt yngste barn Sylvia (3) til sengs sammen med henne.

Jennie våknet litt over midnatt av at telefonen ringte. Jennie besvarte telefonen og en kvinne ba om å få snakke med noen Jennie ikke kjente navnet på. Når Jennie fortalte henne at hun hadde ringt feil nummer lo kvinnen og la på. Jennie trodde det var en tulle samtale og ga det ikke mye tanke tid. Hun la merke til at lysene fortsatt var på i huset og dørene var ikke låst. Hun fant dette uvanlig fordi hennes barn til vanlig alltid passet på at disse tingene var gjort før sengetid. Hun slo av lysene, låste dørene og gikk tilbake for å sove.

Jennie hadde knapt falt tilbake i søvn da hun hørte et dunk på taket etterfulgt av lyden av noe rullende. Hun innså at  huset var i brann rundt kl 01:30. Hun skrek til sin mann og sine barn om å komme seg ut. De eldste guttene, John og George Jr. kom seg ut av huset, så vel som den eldste jenta, Marian som løp ut med babyen Sylvia. Jennie og George kom seg også ut.

Da George var kommet  ut og så at fem av hans barn fortsatt var inne prøvde han alt mulig for å gå inn igjen i hjemmet og redde dem. Han knuste først et vindu som gjorde at han kuttet armen. Gjennom all røyken så han at flammene dekket hele første etasje av huset. Han kjørte deretter til et vannhull for å få bøtter med vann for å prøve å slukke brannen, men til sin forferdelse fant han vannet frosset fast i den kalde vinteren. Han tenker raskt og løper til der han har sin stige, men den hadde på mystisk vis forsvunnet. Han forsøkte og klarte ikke å klatre opp huset for hånd. I et siste forsøk tenkte han og hans sønner å kjære sine arbeids lastebiler opp til huset for å klatre på dem for å komme inn i toppetasjen. Deres forferdelig uflaks fortsatte da de fant ut at lastebilene ikke ville starte på grunn av det iskalde været.

I mellomtiden hadde Marian løpt til naboens hus for å ringe brannvesenet. Den første operatøren som måtte sette henne over kunne ikke nås når hun ringte, og når hun endelig fikk tak i operatøren måtte hver av byens brannmenn bli oppringt, våknet opp, og sendt til åstedet. Brannstasjonen var mindre enn tre mil fra Sodder hjemmet, men brannmennene var der likevel ikke før 8 AM.  Det var alt for sent, huset hadde brant ned til grunnen mindre enn 45 minutter etter at brannen startet.

Politiet kom på åstedet om morgen, og etter bare to timers etterforskning, konkluderte de med at brannen ble startet av en feil i ledninger. George hevdet at det ikke kunne stemme fordi han nettopp hadde fått ledningene restaurert og lysene hadde stått på i en tid etter at brannen startet.

Rapportene på den tiden hevdet at det ikke hadde vært noen rester av bein eller mennesker overhodet i restene av asken og steinsprut. Det ble likevel dømt av den rettsmedisinske juryen at de manglende Sodder barn hadde dødd i brannen.

Noen få dager etter brannen hadde George Sodder pløyd over det som var igjen av hans hjem og plantet blomster der til minne om sine barn selv om brannsjefen frarådet å gjøre det.

George og Jennie mente at deres barn hadde blitt kidnappet og at brannen var med vilje satt på for å fjerne spor fra åstedet. Og det var vitner og rykter som støttet de i troen:

En fremmed mann ble av vitner sett stjele fra Sodder sin garasje mens det brant. Han hadde stjålet deres stige og forsøkte å kutte kraftlinjen ders, men i stedet kuttet han telefonlinjen. Stigen ble funnet vekk fra huset ved en demning. Av en eller annen merkelig grunn ble denne mannen aldri sett på som en mistenkt. Han ble bare dømt til å betale bøter for å ha stjålet.

Det var en bussjåfør som sa han så «ildkuler» bli kastet bort på huset før brannen startet. Denne påstanden ble ytterligere støttet opp den påfølgende våren da lille Sylvia fant et grønt skall i gården.Sodder viste objektet til en militær venn som trodde det kunne være en eksplosiv enhet som lignet på en napalm bombe.

Det var en kvinne som hevdet å ha sett barna i en passerende bil da brannen pågikk.

En kvinne som jobbet på et turist sted 80 km vest for Sodder sitt hjem sier hun så barna om morgenen etter brannen og servert dem frokost. De forlot stedet i et kjøretøy med Florida bilskilt.

Enda en kvinne trodde hun så fire av de fem savnede barn på hennes hotell i Charleston, South Carolina. Hun sa at de var sammen med to menn og to kvinner, og at hun prøvde å snakke til barna, men de voksne så fiendtlig ut og ville ikke tillate det. De snakket så til barna på italiensk, og hele følget sluttet å snakke til henne. Ifølge henne sjekket de inn nær midnatt, men den eksakte datoen kunne hun ikke huske. De forlot hotellet tidlig neste morgen. De fleste mente at hennes historie ikke var pålitelig nok for videre etterforskning.

Jennie gjorde hennes egen etterforskning ved hjelp av kyllingbein i ovnen og hun klarte aldri å få dem til å bli fullstendig ødelagt av brann. Hun og Georges tro ble styrket enda mer når et annet lokalt hjem ble brent ned til grunnen, og syv skjeletter ble funnet i vrakrestene.

Med alle disse ledetrådene gikk Sodder til myndighetene for å få sin sak gjenåpnet, men politiet nektet fordi de mente at en forbrytelse ikke hadde funnet sted.

I 1949 gravde George, med hjelp fra andre, opp området ved hans tidligere hjem på jakt etter eventuelle rester som kunne ha blitt oversett.

Rapporter hevdet at biter av bein og mulige menneskelige organer hadde blitt funnet. Organet som ble funnet ble testet i et laboratorium og funnet viste seg å være en forholdsvis fersk biff lever. Noen sier at det ble plantet der i et forsøk på å dekke over dårlig politiarbeid. Det ble rapportert at fire stykker av en ryggvirvler og to små bein som muligens tilhørte et barns hånd hadde blitt funnet. En medisinsk ekspert involvert i saken uttalte at det ville være svært usannsynlig at alle de andre savnede kunne bli helt ødelagt med en slik rask brennende ild. Denne eksperten mente at restene kom fra et 14 eller 15 år gammelt barn, som ville matche Maurice sin alder. George trodde ikke at disse beina tilhørte sønnen på grunn av stedet de ble funnet. Mange år senere etter flere testing på beinet, uttalte en annen ekspert at levningene tilhørte en person mellom 16 og 22 år og at knoklene ikke viste tegn til å ha blitt skadet i en brann. Noen tror at knoklene ble plassert der fra en nærliggende kirkegård som en cover-up, men det er ingenting som støtter disse teoriene.

Seks år etter tragedien gjorde Sodder et siste forsøk på å finne nye ledetråder.  De satte opp en plakat på stedet ved brannen med bilder av alle fem av sine savnede barn sammen med historien om hva som skjedde den kvelden. De tilbød også en $ 5000 belønning til den som kunne finne deres barn. Da dette ikke hjalp hevet de belønning til $ 10.000, men det var likevel til ingen nytte.

I 1968 skrev en detektiv en artikkel om hendelsene som fant sted den julaften for noen år siden. Noen måneder etter at artikkelen ble publisert mottok Sodder et bilde i posten som ble hevdet å være av deres sønn Louis som voksen. En melding på baksiden av bildet leste «Louis Sodder. Jeg elsker bror Frankie. Ilil Boys. A90132 eller (A90135) «De fleste trodde at dette bare var en spøk på bakgrunn av artikkelen, men Sodder tenkte at det var et tegn på at deres barn var fortsatt i live. George og Jennie ansatte en privat etterforsker som dro til Kentucky for å finne ledetråder til bildet men han forsvant og ble aldri hørt fra igjen.

 

Personen på bildet er et mysterium den dag i dag, samt identiteten til personen som sendte bildet. Folk som har blitt fascinert med Sodder sin historie og har studert saken påpeker at George eide en kull-lastebil virksomhet. På den tiden var denne industrien under mye press fra mafiaen, så noen trodde gjengen var involvert med forsvinningene til barna. Sodder var av italiensk avstamming og tallet «90132» som var skrevet på baksiden av bildet var på den tiden postnummer for Palermo, Sicilia.

George Sodder døde i 1969 og Jennie i 1989. De fleste mennesker tror at Sodder sine barn omkom i brannen den natten og at Sodder bare nektet å godta det. Det finnes også de som mener barna ble kidnappet og tatt med til Italia. Det yngste Sodder barnet, Sylvia, som var bare et spedbarn på den tiden, prøver fortsatt å finne ut hva som skjedde med hennes søsken den natten.