Den mystiske selvmord skogen i Japan

Det finnes noen steder på denne jorden som gir inntrykk av at det har en forbannelse hvilende over seg. Uansett årsak er disse lumske stedene fylt med en nesten håndgripelig ondskap som gjennomsyrer landskapet og kryper inn i sinnet. Blant disse forlatte habitater kan vi finne steder som skjuler seg bak noen av verdens nydeligste landskaper; hvor den reneste ondskap venter på å slå ned innhyllet i naturlige skjønnhet.
Ved foten av Japans ikoniske fjell Fuji ligger den mest majestetiske naturen i Japan. I bunnen av dette fjellet ligger den hjemsøkte destinasjonen av ødelagte sjeler best kjent som Aokigahara, ofte referert til som «Sjøen av trær» men som er mer beryktet som «Selvmords skogen».

Aokigahara skogen ligger på den nordvestlige foten av fjellet Fuji, som ruver over hodet med sin majestetiske topp. Det er et nydelig vakkert landskap kjent for sin praktfulle natur og utsikt. Skogen selv er ca 35 kvadrat km i omkrets og på avstand ser det ut som et idyllisk, uberørt villmarksområde. Men synet kan bedra. I det øyeblikket man tar et steg  inn Aokigahara skogen, blir det raskt klart at det er noe dystert over stedet. Det første man legger merke til er den urovekkende stillheten som råder her.Tettheten av de tettpakkede trærne blokkerer sol og vind og derfor produseres et mørkt skummelt teppe av ro, som er ytterligere forsterket av den totale mangel på dyreliv i området. Lyden av fugler og annet dyreliv som man kunne forvente å høre pipende og pratende i overflod er merkelig fraværende eller dempet, som om de har skydd dette stedet, eller gjemmer seg fra noe. Noen har beskrevet kvaliteten på lyden her når man prater som dempet, som om å bli hørt gjennom et tykk slør eller fra et annet rom.

En annen ting er at kompassene ikke fungerer skikkelig her. Nålen kan rykke og hoppe krampaktig, eller omvendt ,at den går langsomme trege kretser rundt og rundt. Det sies at dette er forårsaket av magnetiske anomalier pga av de rike forekomstene av magnetisk jern i områdets vulkansk jord, men det som skjer med kompasset er bare en liten del av alt det merkelige som foregår i skogen. Mange turgåere som våger seg inn i Aokigahara, selv de som har erfaring, hevder at det er merkelig lett å gå seg vill eller forvirret på dette mørke og stille stedet. Det er ikke uvanlig å høre historier om turgåeres uforklarlige reiser rundt i sirkler, eller av å være ute av stand til å navigere selv korte avstander. Denne bisarre effekten har ført til at mange besøkende plasserer ut markører eller plasttape for ikke å gå seg vill.

Man kan heller ikke unngå å se alt søppelet som ligger strødd langs skogbunnen. Mange par med sko, både for barn og voksne, pent lagt opp på mose dekket kvister. Stabler med helt dagligdagse fotografier, sangtekster skriblet ned på en konvolutter ligger urørt i krattet. Et barns dukke ligger vidøyet oppå de forvridde røttene på et tre mens øynene stirrer opp som om den prøver å kikke gjennom de krokete greinene for å få et glimt av himmelen. Man kan finne en mengde slike rare pyntegjenstander og forlatte elementer ispedd blant trærne. Disse elementene virker rystende og malplassert her på skogbunnen i denne ellers uberørt villmarka, og bidrar bare til den voksende følelse av at noe ikke er som det skal her.

På tross av at slike ting forekommer er det likevel mange turister som besøker området for å se den storslåtte naturen og de mange steinete hulene som er spredt over hele skogen. Mange av disse grottene er farlige for den uforsiktige, og varselskilt er et vanlig syn blant de tykke trærne, men et stort antall besøkende er fortsatt modige som utforsker dem hvert år.
Utover de allerede nevnte urovekkende tingene i skogen, er det en enda mørkere side til Aokigahara. I tillegg til de som trekkes hit for naturlig skjønnhet, huler, og fotturer, er det også et hopetall av fattige, fortapte sjeler som kommer hit hvert år for å dø.
Skogen er referert til å være «Det perfekte stedet å dø,»Aokigahara sies å være det mest populære stedet å gå for å begå selvmord i Japan ,den andre i verden etter The Golden Gate Bridge i San Fransisko. Siden 1950, har skogen tilttrukket seg et stadig voksende antall mennesker som kommer hit i ensomhet for å ta sine siste åndedrag, i 2003 var det rekordmange 108 selvmord.Dette er bare de individene som er funnet av månedlige patruljer og årlige «body jakt» turer der politi og frivillige leter i skogen etter ofrene.

Det sies at dette tallet trolig er enda høyere på grunn av avstanden til noen av områdene i skogen, de mange grottene, bresprekker, og huler, og ikke minst skogens evne til å raskt og grundig bryte ned restene. Noen av likene av disse ofrene er snublet over av besøkende til området, som under en fottur gjennom den ellers vakre villmarken plutselig blir møtt av det forferdelige synet av et lik hengt fra et tre eller et skjelett med sine ben stikkende ut av det tette løvverket som ligger på skogbunnen. Det er vanskelig for politiet og frivillige å finne alle de døde gjemt bort i denne mørke skogen som er dekket av trær eller å nøyaktig anslå hvor mange som har dødd. Det eneste som ser ut til å være kjent for sikkert er at hvert år virker det som antallet av dem som kommer til Aokigahara for å dø er økende.
De som ønsker å avslutte livet her har blitt så vanlig for lokalbefolkningen at de sier de kan lett få øye på de tre typene med besøkende som kommer til skogen: turgåere som er interessert i å se den fantastiske utsikten over fjellet Fuji, nysgjerrig spenningssøkende som håper på et glimt av det makabre, og de som ikke har tenkt på retur. I et forsøk på å avslutte den alarmerende trenden med folk som kommer til Aokigahara for å ende sine liv, er det iverksatt enkelte tiltak, som for eksempel å sette opp skilt i hele området og å oppfordre de som har gitt opp håpet om å revurdere sine handlinger og vende tilbake, samt installasjon av overvåkingskameraer og å sende ut politipatruljer. Selv med slike tiltak, er det forventet at minst hundre mennesker i året trolig møter sin undergang her.

Ifølge noen mennesker, er disse ensomme sjelene som vurderer selvmord, mystisk og ubønnhørlig blitt trukket til Aokigahara av overnaturlige krefter i skogen som lokker dem til å komme. Noen overlevende etter selvmordsforsøk i Aokigahara har fortalt at de har hatt en vag følelse av å på en eller annen måte bli kalt til eller trukket mot skogen, og fikk uforklarlige trangen til å reise dit.
Aokigahara er absolutt ikke uten sine paranormale hendelser. Allerede før det ble registrert at folk begikk selvmord inne i Aokigahara skogen, hadde området lenge vært gjennomsyret av spøkelses historier og mytologi.  Den dystre skogen ble lenge antatt å være tilholdssted for demoner og spøkelser som går hvileløst rundt i landskapet og skremmer tilreisende. Det er også antatt at det en gang var et populært sted for den grusomme praksisen med ubasute, en tradisjon hvor en syk eller eldre slektning angivelig ble forlatt på et øde sted, for eksempel ved bunnen av fjellet eller i skogen for å dø. I tilfellene ved Aokigahara ble det sagt at ofrene for ubasate ble hevngjerrige spøkelser som ubønnhørlig gikk hvileløst mellomd de forvridde trærne.

Mange tror at selvmordene begått i skogen har gjennomsyret selve trærne i Aokigahara,  og derfor genererer paranormal aktivitet, skremmer bort dyreliv, og forhindrer at mange av de som kommer inn i skogen fra å komme ut igjen. Disse menneskene sier at de fortapte sjelene til dem som begikk selvmord i Aokigahara er dømt til å evig bebo dypet av skogen, fanget innenfor de krokete trær hvor de for evig vil forsøke å få andre til å slutte seg til dem.
Årsakene til at de ville avslutte sitt liv er like varierte som folk som kommer til Aokigahara å gjøre det, men en ting de alle har til felles er at noe har brakt dem alle fra sine langt levde liv til dette bestemte stedet å gjøre det. Hva er det som driver dem til å samles her i denne skyggefulle, rolig villmarken for å utføre selvmord?  Er det bare den rolige skjønnheten på stedet, eller personvernet som gis av lav sannsynlighet for å treffe på noen andre i en så tett og stor skog? Eller blir de vinket av demoner, spøkelser, hevngjerrige ånder, eller en annen uutgrunnelig ond kraft?
Bare de fortvilte, glemte sjeler som tilbrakte sine siste øyeblikk i denne mørke stille i skyggen av Mt. Fuji kan vite sikkert…