I århundrer har rykter sirkulert i Japan om en spøkelseshistorie så skremmende at folk dør av skrekk etter å ha hørt den.
Den fryktelige historien – kjent som «Ku hodet» – synes å dateres tilbake til det tidlige 17. århundret. Flere kjente skriftlige beretninger fra denne epoken gjør referanser til den forferdelige historien, men de nevner sjeldent historiens tittel og beskriver det som en fortelling som er for forferdelig å fortelle.
De faktiske detaljene i historien forblir et mysterium den dag i dag. De få uheldige som fikk vite den levde vanligvis ikke leve lenge nok til å gjenfortelle den. Ifølge ryktene er de fleste som leser eller hører historien overveldet med en frykt så stor at de skjelver voldsomt i flere dager før de tilslutt dør.
Selv om de fleste mennesker i dag betrakter historien som en komplett fabrikasjon, har ryktene om dens eksistens merkelig nok overlevde, og går enda fra generasjon til generasjon via jungeltelegrafen. Noen teorier antyder at ryktene fikk nytt liv på 1960-tallet, etter at science fiction-forfatteren Sakyo Komatsu skrev en novelle (med tittelen «Ku hodet») basert på den gamle historien. Det er dog ingen harde bevis som støtter denne påstanden.
Referanser til ryktet og historien dukker tidvis opp i samtaler og på nettet.
En nylig historie forteller om en grunnskole lærer som fortalte «Ku hodet» historien til sine fattige studenter mens klassen var på en skoletur. Ifølge historien skulle læreren underholde elevene på bussen med spøkelseshistorier. Studentene, som hadde en tendens til å bli bråkete og ulydige på lange turer, var bemerkelsesverdig dempet da de lyttet til læreren fortelle. Mange av dem virket virkelig skremt av historiene han fortalte.
Etter litt tid kunngjorde læreren at han ville fortelle en historie som heter «KuHead.» Før han kunne fullføre den første setningen i historien, begynte imidlertid barna å få panikk. «Stopp!» ropte de. «Ikke fortell oss!» Ett barn ble blek og dekket ørene, og de andre begynte å skrike. Men læreren stoppet ikke. Øynene hans virket tomme og han fortsatte med historien som om en usynlig kraft hadde tatt over hans sinn.
Senere, etter at læreren fikk tilbake sine sanser, merket han at bussen hadde sluttet å bevege seg. Studentene hadde alle besvimt og hadde skum som kom ut fra munnviken. Sjåføren lå sammensunket over rattet, med svette og skjelvinger. Det er uklart hva som skjedde etterpå, bortsett fra at læreren aldri fortalt historien på nytt.
Mord og Mysterier 
Si din mening