Historien om Annabelle – Forbannelsen over dukken

I 1970 kjøpte en mor en antikk Raggedy Ann Doll fra en hobby butikk. Dukken var en gave til sin datter Donna på hennes bursdag. Donna, på den tiden, var en student på college, som forberedte seg på å oppgradere hennes sykepleier grad og bodde i en liten leilighet sammen med hennes kompis Anngie. (som også var sykepleier). Fornøyd med dukken plasserte Donna den på sengen hennes som dekorasjon og ga den ikke en tanke før et par dager senere.

På den tiden la både Donna og Angie merke til at det syntes å være noe veldig merkelig og skummel med dukken. Dukken flyttet på seg, relativt umerkelige bevegelser i starten, som feks en endring i posisjon, men etter som tiden gikk ble bevegelsene mer merkbare. Donna og Angie kunne komme hjem å finne dukken i et helt annet rom enn det de hadde forlatt den i. Noen ganger ble dukken funnet med kryssa ben på sofaen med armene foldet, andre ganger ble den funnet oppreist stående på føttene lent mot en stol i spisestuen. Flere ganger hvor Donna plasserte dukken på sofaen før avreise til arbeid, returnerte hun hjem å fant dukken tilbake på rommet sitt på sengen med døren lukket.

Annabelle dukken kunne ikke bare flytte på seg men kunne også skrive. En måned inn i sine erfaringer begynte Donna og Angie å finne malte meldinger på bakepapir hvor det sto «Hjelp oss» og «Hjelp Lou». Håndskriften så ut til å tilhøre et lite barn. Den skumle delen ved meldingene var ikke ordlyden, men måten de ble skrevet på. På den tiden hadde Donna aldri hatt pergament papir, som notatene ble skrevet på så hvor kom papiret fra?

Se mer om historien til Annabelle på filmen her og hvor dukken bor i dag